Hva er sirkulærøkonomi

Vi er nå i gang med sluttfasen av delen til Cecilie Staude, Digital Økonomi. I dette blogginnlegget ønsker jeg å se litt nærmere på hva sirkulær økonomi er og hvordan begrepet blir brukt i samfunnet.

Før vi starter med å prøve å gi en forståelse på hva sirkulærøkonomi er, er det viktig å forstå hvor dette kommer ifra. Begrepet stammer fra en tidligere strategi som heter lineærøkonomi. I dagens samfunn kjøper vi nye produkter, bruker dette i en liten periode, før vi kaster det igjen. Det er nettopp dette som er den lineære økonomien, det vil si at produktet går gjennom en rett linje som også kan kalles en vannrett reise fra fødsel til død – og som oftest skjer denne prosessen alt for fort. En av grunnene til at et lineært økonomisk system vil gi problemer med tiden – er på grunn av jordas økosystem har begrenset kapasitet til å håndtere alt av klær som blir kastet. En tankevekker siden «kjøp, bruk og kast» prinsippet står så stekt i samfunnet, videre vil et stadig økende forbruk føre til at økosystemene endres – og dette medfører til en redusering i stabile rammer for menneskers levemåte.

Klær er et godt eksempel på en lineærøkonomisk prosess:

I følge truecostmovie.com som står bak dokumentaren «The True Cost», sier at det blir kjøpt over 80 billioner nye plagg hvert eneste år. Dette er et ekstremt høyt tall og det gir oss en indikator på hvor mye vi mennesker klarer å konsumere av nye klær hvert eneste år.

I boken «Grønn markedsføringsledelse» (Nygaard, 2019) står det: «I årene rett etter kriger (1045-1960) var situasjonen preget av å få i gang produksjonen av nødvendighetsvarer». Videre står det: «Som effekt av kortsiktige krav til økonomisk vekst og velstand utviklet man den tradisjonelle lineære modellen» (s.16). Det er dette som er utgangspunktet til den lineære modellen.

Dette er en ugunstig metode siden man ikke har nok kapasitet til å håndtere alt av nye produkter som blir kastet. Heldigvis har man klart å finne en løsning på en slik negativ trend – og det er her den sirkulære økonomien kommer inn i bildet.  Hovedmålet til en sirkulær økonomi tar utgangspunkt i at begrepet «avfall» blir nærmest et ukjent begrep – på grunn av at man tar i bruk alle ressursene i økonomien. Poenget i en slik økonomi er at man skal kunne klare å bruke restene fra dagens produksjon av produkter til å reparere eller gjenbruke – slik at man klarer å skape nye produkter. Det vil si at det blir som en evig sirkel av gjenbruk som fører til at man slipper å kaste produkter, og heller finner løsninger der man skaper noe nytt av noe gammelt.

Med andre ord er hovedmålet til den sirkulære økonomien å utnytte alle ressursene av et produkt på best mulig måte. Det vil si at så langt det går la være å kaste, men se på muligheten i å beholde alt i kretsløpet slik at det kan bli resirkulert – og at man slipper å ta inn nye råvarer. Sirkulærøkonomien er avhengig av at det er en sirkelen som er lukket – da slipper man å benytte seg av den tradisjonelle kjøp, bruk og kast prinsippet som stod sterkt tidligere. Et annet aspekt som endres på er ordet «forbruker», dette blir byttet ut med ordet «bruker» i en sirkulær modell. Alt handler om at spillereglene endres – som igjen vil si at den tidligere bruk og kast metoden, endres slik at man fokuserer mer på gjenbruk, redesign, gjenvinning og dele-tjenester. Har det alltid vært slik at vi bare kaster produkter når det er noe nytt og mer spennende på markedet? Tidligere generasjoner hadde mer fokus på et sirkulært økonomisk tankesett enn det vi har i dagens samfunn. Vi kan godt kalle det for «ressurshierarki», dette er et begrep som er i vinden i disse dager, som tidligere generasjoner har praktisert som en selvfølge. Tidligere generasjoner tenkte i helt andre baner, det var ikke slik at man kjøpte nytt bare fordi klærne ble slitt eller hullete. Om et plagg ble slitt var den første tanken å sy om hullet, om det ikke var nok lappet man plagget – deretter gikk det i arv. Når alle disse gjenbruksområdene var benyttet ble ofte stoff brukt som materiale som kunne brukes til andre klær eller mulige løsninger. Samme skjedde i matindustrien, hadde man høns var det ikke slik at man fikk seg ny høne bare på grunn av at den ikke kunne legge flere egg – høna ble heller kokt og spist, og dette er en stor kontrast fra det moderne landbruket vi har i dag.

I veldig mange norske familier var dette en helt vanlig måte å tenke på, denne måten å tenke på ble brukt helt inn på 1980-tallet.  Det er mange faktorer som spiller inn som var med på å endre tankesettet til oss nordmenn. Noen av årsakene til dette var en betraktelig økning i velstand i landet, som medførte at vi hadde mer penger å rutte for enn tidligere. En annen årsak var at man begynte å utvikle maskiner som kunne gjennomføre langt større masseproduksjon på kort tid. Den siste faktoren jeg ønsker å legge fram er at det ble produsert flere engangsprodukter i markedet, som igjen endret vårt tankesett på lengre sikt til å tenke «nytt er alltid bedre».

I 2010 så man en radikal endring, der forbrukere begynte å ta med seg og fylle egne emballasjer, samt bærenett var igjen en populær gjenstand å ta med seg istedenfor å bruke plastposene man får i butikker.

  • Ulrik Reinaldo Berglann

Linker:

https://snl.no/sirkul%C3%A6r_%C3%B8konomi

https://truecostmovie.com/

https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/forurensning/sirkular-okonomi/hva-er-sirkular-okonomi/id2701032/

https://www.ks.no/fagomrader/samfunnsutvikling/miljo/sirkular-okonomi-og-avfallspolitikk/hva-er-sirkular-okonomi/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *