Hva er Bærekraft?

Andre modul av Digital Markedsføring er godt i gang. Denne delen av studiet har vi blitt bedre kjent med foreleser «Cecilie Staude», som igjen ønsker å lære oss mer om temaet Sosial kommunikasjon med fokus på bærekraft. Derfor vil jeg i dette blogginnlegget rette fokuset mot bærekraft, og hva det egentlig innebærer. De fleste har fått med seg begrepet bærekraft i en eller annen sammenheng, men hva betyr det egentlig?

Fokuset på bærekraft har økt kraftig de siste årene i samfunnet, og ved å se den økende trenden vil det nok være av enda større betydning i fremtiden. Men hva menes med begrepet bærekraft? De aller fleste av oss har hørt ordet «bærekraft» i en eller annen sammenheng, men hva vil se si for meg? Ordet bærekraft har blitt som et slags trendord, og det er et fåtall av oss som er bevist på hva det menes og hvordan man skal bruke begrepet. Det er ikke så rart når begrepet klistres opp på alt fra universitetsvisjoner til flyreiser, det kan medføre at begrepet mister sin virkningskraft.

Begrepet «bærekraft» ble lansert så sent som i 1987 i Brundtlands kommisjonens rapport «vår felles fremtid», også kaldt FN verdenskommisjonen for miljø og utvikling – og kommisjonen ble ledet av vår tidligere norske statsminister Gro Harlem Brundtland. Definisjonen de hadde til begrepet synes jeg var en kort og presis betegnelse på hva det egentlig dreier seg om.

«Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».

Under denne lanseringen i 1987 ble det også lansert tre underpunkter som vil gi en tredelt forståelse av bærekraft. Inndelt i følgende: økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljømessige dimensjoner (miljøvern).

Hva kan vi gjøre for å gi vår neste generasjon like muligheter?

Det er mange mulige tiltak vi kan gjøre i våre daglige liv som vil gi en positiv endring på sikt. Alle enkeltpersoner kan bidra ved å handle og leve et mer bærekraftig liv ved å for eksempel kildesortere, ta fram sykkelen istedenfor å kjøre bil, eller spise mindre kjøtt. Dette er små tiltak som ikke koster oss mer enn det faktum at vi endrer litt på hvordan vi gjennomfører de daglige rutinene. Begrepet «corporate sustainability» har blitt et viktig begrep de siste årene. Årsaken er på grunn av de potensielle høye konsekvensene som kommer av global oppvarming og klimaendringer. I tillegg til at vi enkeltpersoner endrer vår hverdagslige syklus til en mer bærekraftig livsstil, er dette dessverre ikke nok, selskaper og virksomheter vil i de fleste tilfeller ha en større innflytelse –  og disser er helt avgjørende for å hindre de eventuelle konsekvensene som kan spille seg ut i fremtiden. Samfunnet baserer seg i en større grad av sosiale medier enn tidligere. Influensere og kjente personligheter vil være av en like stor betydning som virksomheter, siden disse personlighetene har mange følgere – som igjen gir en enorm mulighet til innflytelse og bevisstgjøring.

Hva er FNs bærekraftsmål?

FNs bærekraftsmål dreier seg om en felles plan med 17 forskjellig mål og herunder flere delmål under hver enkelt av punktene. Noen av disse punktene omhandler planer som utrydde fattigdom, stoppeklimaendringene, bærekraftige byer og en bærekraftig livsstil. Hovedmålet til de forskjellige punktene i FNs bærekraftsmål er at de skal nås innen 2030, noe som er en stor utfordring. Det vil si  at det krever at vi privatkunder og spesielt selskaper praktiserer «corporate sustainability» slik at alle sammen drar i samme retning for å leve mer bærekraftig.

Hva er Corporate sustainability?

Corporate sustainability er et begrep som menes med en forretningsstrategi med hovedmål i å oppfylle dagens behov – som igjen omhandler økonomi, miljø og interessenter. Begrepet corporate sustainability blir ofte assosiert med miljø, og det er denne delen av corporate sustainability som har fått mest oppmerksomhet de siste årene. Fokuset har vært stort på økonomisk vekst og ta vare på interessegrupper, men kanskje det viktigste punktet fra mitt ståsted er å oppfylle de nåværende behovene uten at dette går ut over de kommende generasjonene som skal leve på jorden etter oss.

For bedrifter vil det være viktig å praktisere corporate sustainability for å være med på utviklingen og endringene som skjer i samfunnet. Innenfor miljø vil bedrifter kunne bruke bærekraftige materialer innenfor produksjon, som mindre resirkulert emballasje og redusere bruken av vann i produksjonskjeden.

Begrepet mister sin betydning?

Som nevnt tidligere i teksten er det den hyppige bruken av bærekraftbegrepet som kan skape frustrasjon, og i mange tilfeller vil dette medføre til at vi eksponeres for det på mange arenaer. Det kan tenkes som at det er betryggende, at vi til enhver tid tenker over og arbeider for et mer bærekraftig samfunn. Men er det slik alltid? Det kan fort hende at for hver gang begrepet brukes vil det medføre en risiko for at man tar vekk noe av alvoret i betydningen bærekraft. Det kan også tenkes at i noen sammenhenger vil vi bli overeksponert slik at begrepet mister sin betydning og evnen til å skape reaksjon og refleksjon i oss.

Begrepet bærekraft har blitt så hverdagslig at for mange vekker det knapt konnotasjoner til de endringene og utfordringene det faktisk ble lansert til å løse. Det jeg mener med dette er at i mange tilfeller brukes bærekraft som en positiv greie i forskjellige samfunnsledd, men tyngden av begrepet vannes ut hver gang man bruker det på feil premisser. Derfor er det viktig at vi vokter oss for å snakke om bærekraft slik at tyngden av begrepet forblir sterkt.

Til tross for den hyppige bruken av begrepet bærekraft og at det har svekket litt virkningskraften, ser vi også at begrepet har klart å forbli levedyktig gjennom over 30 år, siden lanseringen i 1987. Trolig ligger ikke løsningen i lansering av et nytt begrep, men heller en klarere forståelse og større respekt for hva det faktisk dreier seg om.  Det er like viktig at vi tar ansvar for en felles forvaltning av de begrepene som vi bruker i en bærekraftig prosess, som i likhet med at vi alle har et felles ansvar i å sikre «vår felles framtid».

Jeg mener at bedrifter og institusjoner bør revurdere bruken av bærekraft, mange bruker det som et redskap for grønnvasking av sitt eget imige og god PR – samtidig bør vi forbrukere være mer kritiske til hva som legges i ordet «bærekraft». Ved en felles forståelse for hva begrepet innebærer, vil man kunne håpe å oppnå de ambisjonene begrepet faktisk innebærer og ønsker å oppnå.

  • Ulrik Reinaldo Berglann


Linker:

https://www.universitetsavisa.no/alle-snakker-om-baerekraft-men-ingen-snakker-om-hva-det-betyr/113877

https://www.investopedia.com/articles/investing/100515/three-pillars-corporate-sustainability.asp

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *