Blokkjeder: Hva kan det brukes til?


I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg begreper som blokkjeder og kryptovaluta, dette tamaet er en av de mest revolusjonerende teknologiene som har skjedd samfunnet de siste årene. Hva kan disse teknologiene gjøre for samfunnet, og hva brukes det til i dagens samfunn?

Hvordan fungerer Blokkjeder?

Denne videoen tar utgangspunkt i å forklare hva blokkjeder egentlig er, «How does a blockchain work» av Simply Explained på Youtube.


En blokkjede er et kompleks system som tar utgangspunkt i en kjede av blokker som inneholder informasjon. Blokkene innhenter data og kan kalles en «hash» som omhandler den spesifikke blokken, men samtidig informasjon fra den forrige blokken i kjeden. Jeg skjønner at dette kan virke litt rart, men man kan se på det som et kjede av blokker som er avhengig av forrige blokkens informasjon. Hash kan sammenlignes med et fingeravtrykk, der ingen fingeravtrykk er like.  Formålet til disse «hashene» er å identifisere innholdet i hver enkel blokk, dermed kan man skille mellom de forskjellige dataene til hver enkel blokk.   

Å endre data av en blokk vil nesten være umulig, grunnen til dette er at hver eneste blokk har sitt eget fingeravtrykk (stempel) som gjør at de skille seg ut fra andre blokker. Om man ønsker å endre dataen i en blokk vil dette føre til at hashkoden også endres – som igjen medfører en synergi av at hele blokk-kjeden vil ugyldiggjøres.

Disse Hashkodene gjør det ekstremt vanskelig for uvedkommende å få tilgang til dataen, men det er enda mulig å hacke seg inn i systemet. For å gi dette systemet et ekstra sikkerhet i tillegg til hash-kodene har man opprettet mekanismer som heter «proof-of-work». Dette systemet fungerer ved at generering av nye blokker i en allerede operativ gjøres langsommere. Det kan godt tenkes at man kunne har opprettet nye blokker i en kjede på noen få sekunden, men man velger heller at det tar noen minutter istedenfor – for å minimere at uvedkommende får tilgang.

Innenfor blokkjede-nettverket vil systemet automatisk lage en kopi av alle blokkjedene, som igjen gjør det ekstremt vanskelig for uvedkommende å endre på informasjon i en eller flere blokker. Systemet vil automatisk klare å spore hvilke blokker som er gyldige og blokker som er ugyldige, derfor vil det være vanskelig å hente informasjon og manipulere blokkene siden det vil bli tatt flere millioner kopier av en og samme blokkjede. Dette fører til en sikkerhet for privatpersoner eller bedrifter som benytter seg av et slikt system, siden en eventuell hacker må kunne greie å sabotere alle kopiene for å endre på en blokk.

Bilde ——

De fleste av oss har hørt om virtuelle valutaer som Bitcoin som ble lansert i 2009. Blokkjeder er den underliggende teknologiske databasen for Bitcoin og andre virtuelle valutaer. Blokkjeder kan potensielt brukes til andre ting i fremtiden også.

Muliggjørende nytte for banker i fremtiden?

I fremtiden vil det være av stor sannsynlighet at flere sektorer innfor arbeidsmarkedet vil benytte seg av blokkjede-teknologi.

– Banker

Dagens banker har relativt korte åpningstider som gjør at overførsel av penger mellom bankkontoer utenfor bankes åpningstider vil kunne ta flere virkedager. Innenfor verifisering av penger kan dette ta enda lengre tid om banken har stor pågang og mange transaksjoner som må verifiseres, problemet vil ligge i at pengene vil være fryst i mellomtiden som gjør at de ikke kan brukes.

Med blokkjeder-teknologien vil man kunne redusere en slik prosess ved å minimere verifiseringskostnadene og kvitte seg med dagens behov for en tredjepart.

Kan Blokkjeder øke tilliten til myndighetene?

Vi ser veldig tydelig at det er stor forskjell fra land til land hvor stor tillit man har til myndighetene.
I følge Statens sentralbyrå, har nordmenn samt nordiske borgere generelt veldig høy tillit til statlig institusjoner. Det er bygd opp stor tillit til politivesenet, rettvesenet og valgene stortinget legger fram. I den andre skalaen har man land som USA, der tilliten til myndighetene stadig er synkende.

Derfor er det mange som mener at man burde samle alle verdens myndigheter til å benytte seg av bokkjede-teknologien som et felles system. Grunnlaget for dette er at med blokkjede-teknologien kan man redusere korrupsjon knytte til valg, og da ville kanskje ikke Donald Trump hatt noe han skulle ha sagt når det gjelder valgfusk? Fordi med en slik teknologi bli hver eneste stemme lagret i bokkjeder som igjen gjør at det blir vanskelig å sabotere eller endre på valgstemmene.



Konklusjon:

Det vil være mange fordeler ved å bruke blokkjede-teknologi. Dataen som lagres i blokkene er kopiert som gjør at det blir vanskelig for uvedkommende å endre på informasjonen i blokkene. Ved at myndighetene benytter seg av denne teknologien i systemene deres, vil det trolig bidra til økt effektivisering, fleksibilitet og minimere korrupsjon.

1 kommentar

  1. Dette er kjempebra, Ulrik! Du har god formidlingsevne, og klarer å forklare på en god og forståelig måte 🙂 Jeg kunne gjerne sett enda litt flere referanser i løpende tekst, men ellers veldig bra.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *