Filterbobler og Ekkokamre – dagens ufrivillige sensur

Filterbobler og ekkokamre:

I mitt forrige innlegg skrev jeg om Bookis som er en norsk plattformtjeneste innenfor kjøp og salg av bøker, og hvordan de har klart vokse fra å være en startup i 2017 til å bli en kjent digital plattform som de fleste kjenner til i 2021. Når vi søker på noe på Google eller andre søkemotorer har vi noe som kalles transaksjonskostnader som blir redusert takket være filtreringssystemer som er en slags hjelpende hånd som hjelper oss til å finne akkurat det vi ser etter. Disse anbefalingssystemene sparer oss for mye tid og krefter innenfor internett-shopping eller lete etter noe spennende å se på Netflix. Når det gjelder Netflix vil et slikt system klare å koble hva du har sett på og med det finne andre serier eller filmer som ligger under samme sjanger. Disse personaliserte algoritmene skaper en effekt som kalles «Filterbobler og ekkokamre», og det er nettopp dette vi skal se litt nærmere på i dette blogginnlegget.


Hva innebærer filterbobler?

Begrepet filterbobler ble først brukt av den politiske aktivisten Eli Pariser. For å forklare betydningen rundt filterbobler menes med at det er et resultat av alle disse anbefalingsalgoritmene som skreddersyr dine søkeresultater, som mest sannsynlig vil vekke din interesse. Med tiden vil trolig disse algoritmene bli enda bedre og mer skreddersydd etter interesse, søkehistorikk og nåværende lokasjon, men også innenfor det demografiske aspektet som kjønn, alder, sivilstand og familiestørrelse.

Disse filtreringssystemene har kommet langt og anvendes ofte innenfor online-shoping. Om du søker etter et spesifikk produkt, la oss si Nike-sko, vil sannsynligheten være stor for at algoritmene justerer seg i forhold til ditt søk og dermed vil den vise reklamer for andre Nike produkter.


Personalisert filtrering:

Når det gjelder filtrering vil det muligens ikke være det samme om man søker nyhetsartikler eller er på utkikk etter å lære noe nytt. Personalisert filtrering gjør at man får et stort utvalg av artikler og innlegg som støtter under dine egne meninger og perspektiver – det vil si at man får opp informasjon om noe man mest sannsynlig ønsker å se og lese. Om det er rett eller galt er et annet spørsmål, men det er ingen tvil om at disse filterboblene kan tenkes å være skremmende med tanke på at de skjermer oss for å lese artikler og innlegg som ikke samsvarer på være egne personlige meninger. Det kan tenkes som en ufrivillig sensur.

I Kina har de tatt dette med filterbobler til nye høyder. De har utviklet ny teknologi som muliggjør å utøve større kontroll over internett og hva som deles. Den Kinesiske regjering vedtok også tøffe restriksjoner av internettbaserte rykter som de mente var falske rykter og løgner. Dette førte til at om du delte et innlegg som ble sett av mer enn 500 personer eller delt over 500 ganger, kunne man bli utsatt for det som kalles «ærekrenkelsessiktelse» og i verste fall føre til 3 år i fengsel. For å sette det i perspektiv ble det gjort et studiet fra Harvard University i 2016 der de estimerte at den kinesiske regjeringen la ut over 448 millioner kommentarer på sosiale medier årlig.  Hovedfokuset er sensurering av kommentarer og innlegg som gjøres manuelt, og anslagsvis arbeider over 100.000 mennesker med nettopp dette. 


Ekkokammer:

Vi mennesker er som sosiale flokkdyr, da mener jeg at vi har et behov for å være med andre mennesker. Ikke bare det å sosialisere oss med andre mennesker, men vi har en tendens til å velge folk som har lignende meninger som oss. En av de negative effektene med denne tenkningen er at man til slutt antar at alle tenker som en selv siden man omgås med mennesker som har samme meninger, og man glemmer at det finnes andre som har andre perspektiver. Filterbobler er en måte å skape ekkokamre på, ved at filterboblene filtrerer ut innhold og meninger vi er uenige i, eller ikke liker, slik at vi ikke behøver å gjøre det selv.


Begrepet ekkokammer:

Begrepet ekkokammer beskriver en situasjon hvor like ideer, informasjon eller oppfatninger deles og forsterkes gjennom repetert kommunikasjon. Det vil si at man ser bort fra andre synspunkter og fakta som gjør at det er lite plass for motstridende synspunkter, med andre ord vil de søkene du gjør på nett eller det du leser bli forsterket og mer «bekreftet». Disse effektene er spesielt synlig innenfor politikken, hvor kommunikasjon og meninger forsterkes av en liten gruppe eller samfunn. Med andre ord vil man med et ekkokammer oppsøke meninger som er lik med din egen tenkning og syn. Effekten av dette fører til at man blir eksponert for informasjon fra andre som har like verdier eller synspunkter, som igjen gjør at det oppleves som at «alle sier det samme gjentatte ganger». Innenfor politikken er dette vanlig, siden man velger parti ut ifra sine egne verdier og meninger. Da er det vel ikke så rart at man blir tiltrukket til å delta i diskusjoner med likesinnede for å få en følelse av en slags aksept, og dermed kutter ut personer med andre synspunkter.


Tukler Filterbobler med demokratiet?

I videoen over tar Eli Parison for seg de ulike konsekvensene av filterbobler i forhold til demografi. Han har også skrevet en bok der han skriver at for å få et demokrati til å fungere krever det at innbyggerne ser forskjellige løsninger fra hverandres perspektiv, men i stedet er vi gjæret inn i våre egne bobler. Vi er avhengig at man kan dele sine meninger med andre som ikke nødvendigvis mener det samme for å ha en velfungerende samfunn. 


Et godt eksempel på en person som selekterer og bruker filterbobler og ekkokammer flittig er USAs tidligere president Donald Trump. Han benytter seg av selektive artikler og videoer for å få fram sine meninger og budskap, Twitter er nok den plattformen han bruker mest av de alle. Trump er meget selektiv i måten han bruker Twitter, ikke bare det at han bruker plattformen for å dele sine politiske syn – han følger kun personer som støtter hans meninger. Donald Trump har litt over 70 millioner som følger han på Twitter – som igjen utelukkende blir eksponert for hans politiske meninger.

Filterbobler er nok ikke direkte farlig for demokratiet i seg selv, men en spredning av ensidige synspunkter kan føre til at det vil være vanskelig å se andre perspektiver. Det er som en snøball som blir større jo lengre ned i bakken den kommer. Vil det føre til at artikler går fra å være saklige til å bli mer radikale? En ting som er sikkert er at det kan bli vanskelig å se forskjellen mellom saklige artikler og såkalt «fake news».

Konklusjon

Anbefalingsalgoritmene har sine fordeler, men ulempene som fører med disse vil være ekkokamre og filterbobler, som er godt synlig innenfor politikk.  Det er spennende å tenke på hvordan utviklingen kommer til å være i fremtiden når det gjelder disse algoritmene. Det er ingen tvil om det er store bedrifter som høster effekten av disse algoritmene, de vil få flere søk enn mindre bedrifter i for eksempel Google. Innenfor Personvern vil det være usikkerheter siden algoritmene benytter seg av vår egen demografi, er dette greit? Vil fremtiden gi strengere tiltak som gjør at det vil lanseres et slags lovverk som bygger under vårt eget personvern? Uten tvil en spennende fremtid vi har i vente, men akkurat nå er det vi privatpersoner og mindre bedrifter som blir rammet hardest av disse filterløse algoritmene?

– Ulrik Reinaldo Berglann

Kilder:

https://thenextweb.com/media/2011/05/05/why-the-human-is-a-social-animal-report-from-the-99-conference/

https://www.bbc.com/news/world-us-canada-42187596

fhttps://fs.blog/2017/07/filter-bubbles/ilter-bubbles/

https://2measteffen.weebly.com/ekkokammer-og-filterbobler.html


2 kommentarer

  1. Spennende lesing, Ulrik!
    Synes du skriver veldig bra og det er behagelig å lese innleggene dine. Veldig interessant det du skriver om presidentvalget og hvordan Trump bruker filterbobler og ekkokammer på digitale plattformer mot velgerne.

    Ser frem til å lese mer!

  2. Innlegget ditt er generelt veldig bra, men det er mangel på referanser i løpende tekst, hvilket har mye å si for helhetsuttrykket. Det er superviktig når du skal forklare et begrep eller kommer med en påstand.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *