AI: Usikker fremtid for arbeidsmarkedet?

Bilde: Preepik.com

Kunstig Intelligens: Hva med arbeidsmarkedet?

I dette blogginnlegget vil jeg gå litt mer inn i dybden rundt arbeidsmarkedet og se på hvilke betydning teknologiske endringene har hatt på markedet. Mange frykter for jobben sin og er redd for hva AI og roboter vil gjøre av endringer i fremtiden. Vil behovet for menneskelig arbeidskraft bli mindre? Hvilke sektorer vil se en økning og hvilke vil se en reduksjon av arbeidskraft? Dette er spørsmål vi skal komme tilbake til løpet av innlegget.

Kunstig intelligens er algoritmer som er skapt av oss mennesker med en forestilling om samfunnet vi lever i. Det er nettopp vi mennesker som lærer ulike systemer til å kunne lære av seg selv. Big data har gjort det mulig for maskiner å innhente store mengder data som gjør at effektiviseringen av arbeidsprosesser i organisasjoner har økt betraktelig. I visse sektorer kan vi overlate store deler av disse tidskrevende og tunge arbeidsoppgavene til roboter eller maskiner, som igjen gjør at vi mennesker kan prioritere tiden vår annerledes. Vi har klart å automatisere maskiner til å gjenkjenne mønstre og gjøre egne fornuftige beslutningen basert på algoritmer og mengden data som innhentes. Bruken av algoritmer gjør at maskiner klarer å forstå, endre handlingsmønster og lære av situasjoner slik at de kan fornye mønsteret til neste gang en slik situasjon oppstår.

Bilde: freepik.com


Hva brukes algoritmer til?

Algoritmer og roboter har allerede overtatt en del av beslutningsmønsteret vårt på nett. På Amazon brukes algoritmer i markedsføringen av forskjellige bøker for å overby eller underby priser fra andre bokhandlere. Dette skjer også innenfor hotellbransjen. Dere har sikkert sett det samme som meg at om man legger inn et søk på Hotells.com vil prisene være nokså lik, men det er alltid noen som er billigere enn andre. En av grunnene til dette er at aktører innenfor hotellbransjen betaler for å få «spalteplass» som igjen gjør at deres tilbud kommer opp som en av de øverste alternativene.
Det blir ofte brukt i markedet for å få et konkurransefortrinn, ofte betaler hotell eller andre aktører en pris for å få sine tjenester mer synlig i et søk.  Skulle det være slik at du velger å ikke kjøpe en natt på hotell denne ene gangen, kan algoritmene på de forskjellige nettsidene bruke den informasjonen om hva slags hotell og alternativ du så mest på til å reklamere for dette i andre søk du gjør senere. Dette gjøres for å holde lengst mulig på interessen din, og om du ser en annonse nok mange ganger vil det ikke være utenkelig at du ved et senere tidspunkt gir etter. 

Bruken av kunstig intelligens og algoritmer har blitt en naturlig del av de fleste organisasjoner, alt fra markedsføring til regnskap. Algoritmer blir brukt innenfor aksjehandel, der du ofte får oppfølging av forskjellige maskiner som er programmert til å betjene deg som kunde. Det blir også brukt i forskjellige advokatfirmaer som bruker algoritmer til å analysere juridiske spørsmål, og det har allerede blitt brukt innenfor medisin for å stille forskjellige diagnoser. Når en maskin kan diagnostisere en person av å ha nok informasjon har kunstig intelligens kommet langt.

Spørsmålet man må stille seg er om man tar det for gitt at disse maskinene klarer å fremlegge riktig svar og beslutninger hver eneste gang? Temaet er skremmende spesielt når samfunnet vi lever i blir mer komfortabel med at maskiner og algoritmer skal ta store beslutninger, og at vi stoler nesten blindt på at en maskinene kommer frem til de riktige svarene. Hva om de tar feil? Denne teknologien er relativt ny i forhold til hvor rask utviklingen har vært, derfor kan jeg forstå at en del mennesker er skeptisk til utviklingen og bruken av kunstig intelligens.

Bilde: freepik.com

Menneskeskapt med egne forestillinger:

Vil algoritmer og bruken av det kunne føre til diskriminering i samfunnet?

De siste årene har det vært mange som har undret seg over om bruken av algoritmer faktisk diskriminerer mennesker. I USA brukes algoritmer til å hjelpe og forutsi kriminalitet, men også innenfor jobbsøking bruker store virksomheter algoritmer til å sortere jobbsøkere. I all hovedsak klarer algoritmer og kunstig intelligens å skille mellom kjønn, hudfarge og etnisitet. Som nevnt tidligere i bloggen er kunstig intelligens og bruken av algoritmer menneskeskapt, som gjør at det alltid vil være forestillinger og motforestillinger.

En av problemene innenfor bruken av algoritmer er at arbeidet som blir gjort gjøres så raskt at noen ganger ser man ikke at resultatene blir feil før det er for sent. De etiske spørsmålene og utfordringene innenfor dette temaet står i kø, fordi hvem er det egentlig som blir rammet av at man skiller mennesker ut ifra kjønn, hudfarge og etnisitet? Mange av de nye metodene som blir brukt er skapt av en eller flere mennesker som har en forestilling rundt hvordan det burde være. Og som oftest er det «hvite» menn som har skapt disse løsningene, som igjen kan føre til at noen mennesker kan føle på diskriminering av metodene som blir brukt. Det som er interessant er om disse metodene som brukes for å skille jobbsøkere, eller kriminalitet vil være like effektivt på en mørkhudet mann siden mye av algoritmene er skapt av hvite menn?

Bilde: freepik.com

Hva med arbeidsmarkedet?

Mange av oss som frykter at arbeidsplassene våre er i fare av det ekstremt raske utviklingen av kunstig intelligens og roboter. Noen påstår at i fremtiden vil det ikke være behov for menneskelig arbeidskraft. Innenfor kunstig intelligens vil vi bevege oss fra det som kalles «smal» til «generell» kunstig intelligens. Smal vil si der vi er i dag, som menes med at vi bruker algoritmer til å løse konkret problemer. Generell kunstig intelligens vil være det neste steget og vil være utviklingen som gjør at maskiner kan utføre alle intellektuelle øvelser som mennesker kan. Akkurat når vi er på dette stadiet er uvisst, men at vi er der raskere enn først antatt er jeg overbevist om.

Elon Musk grunder og som startet selskaper som (Tesla) og (SpaceX) er mer skeptisk, og stille spørsmål rundt hva arbeidsoppgavene til mennesker vil være i fremtiden.

«Ettersom stadig flere jobber og arbeidsoppgaver blir erstattet av teknologi vil det bli mindre behov for menneskelig arbeidskraft.»

Videre mener Elon Musk at flere arbeidsplasser kommer til å se en stor omveltning rundt arbeidshverdagen til mange nettopp på grunn av roboter og kunstig intelligens. Det vil føre til en Universell grunnlønn. Elon Musk mener at det trolig vil være en stor sjanse for at staten må legge fram en universell grunnlønn som gir støtte til de som ikke er i arbeid, og på grunn av at samfunnet automatiseres.

Vil det virkelig bli så alvorlige konsekvenser med kunstig intelligens at jobbene våre ikke eksisterer lengre? Vil samfunnet til slutt bli slik at alle får penger av staten fordi det ikke er noen jobb igjen?

Heldigvis er det ikke alle som har et så skeptisk syn på fremtiden. Deiloitte har presentert en slags forklaring over hvordan arbeidssituasjon i fremtiden vil utvikle seg. Videre mener de at det er noen egenskaper som vi mennesker har som vil være viktig i den såkalte nye arbeidssituasjonen. Det vil bli lagt mer vekt følgende:

– Intuisjon

–  Kreativitet

– Empati

– Sosial intelligens

Dette er egenskaper kunstig intelligens foreløpig ikke klarer å erstatte, som trolig vil være retningen arbeidsmarkedet gå imot. Jeg vil legge vekt på «trolig» ikke klarer å erstatte, siden historien om mennesket tilsier at det er mye vi ikke trodde ville bli en realitet som faktisk ble det.

Hva slags sektorer som vil bli rammet hardest av endringene vil variere alt etter tilbud og etterspørsel i markedet. Men det kan tenkes at helsevesenet, offentlig sektor vil oppleve vekst som gjør at etterspørselen etter ansatte vil øke. Sektorer der ting går mer på automatikk og rutinebasert arbeid vil trolig bli rammet hardt av automatiseringen. Jeg håper at kunstig intelligens vil være en positiv faktor for oss alle og vil medføre at det skapes flere arbeidsplasser enn som elimineres.

  • Ulrik Reinaldo Berglann

Kilder:

https://www.tu.no/artikler/musk-om-robotsamfunnet-stor-sjanse-for-at-vi-ender-opp-med-en-universell-grunnlonn-fra-staten/364083

https://www.digi.no/artikler/tror-kunstig-intelligens-i-2020-vil-skape-flere-jobber-enn-de-som-blir-borte/414361

https://www.tekna.no/fag-og-nettverk/ledelse-og-utvikling/ledelsesbloggen/kunstig-intelligens-og-fremtidens-arbeidsmarked/

https://www2.deloitte.com/us/en/insights/deloitte-review.html


1 kommentar

  1. Dette var virkelig et interessant innlegg å lese, og du skriver veldig godt! Det er godt strukturert med underoverskrifter, avsnitt og bilder – bra jobba 🙂

    Jeg skulle helst sett litt flere referanser i løpende tekst, gjerne med hyperlink, som du har gjort med Elon Musk. Husk bare på hvor du hyperlenker. Her kunne du gjerne gjort det her: «Elon Musk mener at det trolig vil være en stor sjanse for at staten må legge fram en universell grunnlønn som gir støtte til de som ikke er i arbeid, og på grunn av at samfunnet automatiseres.». Et annet eksempel på noe du burde henvist til i løpende tekst er: «Kunstig intelligens er algoritmer som er skapt av oss mennesker med en forestilling om samfunnet vi lever i». Hvis du i tillegg bruker hyperlink når du refererer til bildekilder, så blir dette helt supert 🙂

    Og et tips til slutt er å ha sidestilt tekst, fremfor midtstilt. Selv om det er fint med midtstilt tekst, gir det noe vanskeligere lesbarhet.

    Men ellers veldig bra jobba med innlegget! Du har masse bra innhold, og du presenterer det på en god måte 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *