Overvåkningskapitalismen

Kunstig intelligens

Kunstig intelligens er blitt en viktig del av våre menneskers hverdag.
De fleste tenker ikke over hva kunstig intelligens er og hvor avhengig vi er av det i vårt dagligliv.
Kunstig intelligens kan defineres på mange ulike måter, siden dette omhandler mange deler av den digitale verden vi kjenner til. En måte å definere fenomenet på er at mennesker lærer opp ulike systemer til å lære av seg selv. Eksempler på dette er telefoner som har ulike innebygde systemer som innhenter daglig informasjon fra vår forbrukeratferd. Alt fra stemmegjenkjenning som Siri, ansiktsgjenkjenning, fingeravtrykk og ruteplanlegging osv. Alt dette er informasjon som telefonen bruker for å hjelpe oss gjennom de daglige gjøremålene vi har.

Ruteplanlegging er noe jeg har lagt merke til at telefonen min bruker flittig for å hjelpe meg til å finne kortest reiserute, men også til å påminne meg om hva som skal gjøres.
I 3 år jobbet jeg i et firma i Grimstad der jeg kjørte bil til og fra jobb hver dag mandag – fredag.
Etter en stund merket jeg at telefonen hadde sett mønsteret av kjøreruten min, noe som førte til at den gav meg en liten varsel 15 minutter før avgang og som viste et forslag om hva som var den korteste reiseruten til jobb. Dette gjør telefonen fordi den klarer å oppdatere seg hele tiden og forstår seg på hva slags rutiner jeg har, og ut ifra dette gi personalisert innhold.
Akkurat der og da tenkte jeg ikke så mye på hvordan mobilen brukte dataen den samlet inn og lagret.  I ettertid kan det føles litt ubehagelig at din egen telefon er så kompleks at den klarer å samle inn nok data til at den kjenner igjen mønsteret vårt, og at min telefon klarer å forutse hvor jeg skal dra før jeg har dratt dit – uten at jeg har lagt inn denne informasjonen manuelt.


Innhenting av data

Slik innhenting og bruk av data går under «overvåkningskapitalismen» som professor og forfatter Shoshana Zuboff har brukt mye av sin tid på å forske og spre budskapet om.
I 2014 begynte Zuboff å presentere konseptet med hensikt i å opplyse oss om «Big Data» med hensyn på omfanget og konsekvensene – og at vi godtar hvordan «Big data» får tilgang til å bruke persondata til å påvirke oss og våre handlinger.
Videre kritiserer Zuboff hvordan store selskaper som Facebook og Google legger fram at tjenestene deres er «gratis», men er de virkelig det?
De fleste av oss har Facebook eller bruker søkemotoren til Google, dette er noe vi i felleskap har blitt enig om er en naturlig ting å gjøre. Vi tenker ikke så mye over hva disse store aktørene gjør for å få inn kapital når tjenestene deres henholdsvis er «gratis».
Disse store aktørene som Facebook og Google tjener penger på å innhente enorme mengder data om oss brukere, så lenge vi bruker deres plattformer. Dette er data om vår oppførsel og preferanser som de selv kan styre og selge videre til høystbydende, og det er dette som Zuboff kaller overvåkningskapitalisme.

Før den digitale verden var vi mennesker kun konsumenter som var interessert i en råvare eller et produkt. I 2021 ser det ut som at ting er litt annerledes. Facebook bruker som nevnt tidligere vår informasjon som vi legger igjen når vi bruker deres tjenester til å forstå vår forbrukeratferd – men også for å selge informasjonen til tredjeparter slik at de også vet hva som er av interesse for hver enkelt av oss. Kan dette forklares ved at vi har gått fra å være konsumenter av en råvare til å bli selve råvaren?

Det er innhenting og lagring av adferdsmønstre som gir aktører tilgang til å skreddersy innhold og reklame akkurat etter vårt behov og interesse. Slik håndtering av data brukes daglig av forskjellige aktører for å forutsi og påvirke vår atferd.

Det er vel ikke bare jeg som har lagt merke til at om jeg søker på noe på Google får jeg opp annonser jeg søkte på i en annet nettside. Eksempel på dette er annonser som kommer opp på gulesider som reklame når man søker etter et ukjent telefonnummer.
Det er på ingen måte tilfeldig at akkurat det du søkte på for 2 minutter siden dukker opp på en annen nettside. En av årsaken til dette er at forskjellige selskaper kjøper spalteplass hos Google, slik at du blir eksponert for deres Produkter og tjenester nok mange ganger til at du blir fristet til å kjøpe det til slutt.
Det er uten tvil en viktig jobb som Zuboff og andre gjør med å opplyse oss om hva som egentlig skjer bak lukkede dører. Det er viktig at vi klarer å forstå oss på hvordan selskaper behandler våre data og at vi har en generell kunnskap rundt hva aktører som Facebook og Google gjør med den dataen vi velvillig gir dem når vi bruker deres plattformer. Spørsmålet vi må stille oss er om man kunne ha vært foruten; skal man låse seg inne og minimere all risiko som medføres av den såkalte «overvåkningen» som skjer i samfunnet?

Drøfting

For min del klarer jeg å akseptere at de bruker mine data for at jeg skal kunne kommunisere med omverden. Jeg ser flere fordeler enn ulemper med å bruke deres plattformer, samfunnet vårt har blitt så digitalisert at det å ikke kunne kommunisere vi Messenger eller søke via forskjellige søkemotorer som student høres nesten helt utenkelig.

Det føles nesten som at man ikke har noe annet valg enn å akseptere bruken av deres plattformer, siden de fleste aktørene er så store og vi som samfunn har blitt enige om at det er en naturlig del av oss å bruke disse verktøyene. De fleste tenker ikke over hva som skjer når man aksepterer brukervilkårene som kommer opp når man er innom en nettside, hva er det egentlig som står med liten skrift? Når vi aksepterer vilkårene på en nettside brukes dette for å samle og analysere informasjon om oss brukere, og hvordan vi beveger oss -samt hvilke produkter vi bruker lengst tid å se på. 

Det er en skremmende tanke å tenke på at vi aksepterer at all dataen vi deler blir brukt på en måte som gir aktører som Google og Facebook store konkurransefortrinn, som de igjen bruker for å lede oss mot de produktene og tjenestene vi nesten ikke viste selv vi var interessert i. Sånn som samfunnet er nå vil det nesten være utenkelig å ikke bruke disse plattformene, men hva skjer i fremtiden?
Vil det være strengere personvern ovenfor disse aktørene, som gjør at våre private data blir vanskeligere å benytte seg av?

Enn så lenge er det viktig å kunne forstå seg på hva du faktisk aksepterer og hva disse aktørene kan bruke informasjonen din til.
Det som er fint er at fremtiden endrer seg; det som var nytt i går kan være utdatert i morgen.

– Ulrik Reinaldo Berglann

1 kommentar

  1. Du skriver et utrolig interessant innlegg, og kommer med god refleksjon og drøfting som øker nivået på teksten din. Med god setningsoppbygging, samt underoverskrifter og bilder som deler opp teksten, ser dette veldig bra ut! Det er en fin utvikling fra første innlegg, og jeg gleder meg til å følge deg fremover 🙂

    Jeg har lyst til å pirke litt, for at du skal utvikle deg mest mulig, og har noen tips for veien videre:

    1. Struktur er viktig for at leseren skal holde interessen oppe, og når du allerede fanger leserens oppmerksomhet med en god tittel, så vil man også at de skal lese innlegget fra start til slutt.

    Bilder og underoverskrifter gjør mye for leseropplevelsen, og det er egentlig bare den siste underoverskriften jeg vil kommentere. I stedet for å skrive hva du skal gjøre, så kan det være mer aktuelt å skrive noe om hovedelementene i avsnittet. På den måten vil du kunne vekke mer oppmerksomhet, og leseren vil få en bedre forståelse av hva det faktisk er du snakker om.

    I tillegg vil det være lettere å lese, samt mer strukturert, dersom du opererer mer med ekstra linjeskift i nytt avsnitt. Da unngår man at avsnittene oppleves for lange.

    Det siste som er viktig når det gjelder struktur er en innledning. For selv om overskriften sier noe om innlegget, så er det alltid lurt å utdype hva du skal skrive om, samt leke med ord som fanger leseren.

    2. Kilder er, som i alle andre faglige tekster, veldig viktig. Når du skriver et såpass faglig innlegg som du har gjort her, er det desto viktigere å oppgi hvilke kilder du har brukt. Skriver du et sitat, eller kommer med en veldig bastant påstand, så bør det kildes i løpende tekst. Utenom dette er det viktigst at alle kilder samles i en oppsummerende liste i slutten av innlegget. Det å låne andres kunnskap eller verker er greit så lenge man krediterer de for det. Men når du viser til kilder vil du også understreke at det du sier faktisk er sant, som vil være med på å øke din troverdighet.

    Det er også viktig å kilde når du bruker bilder du har hentet fra nett, helst i liten tekst rett under, gjerne med beskrivelse dersom det er relevant. Tenk også over at man ikke kan hente bilder fra hvor som helst på nett, men at det finnes sider du finner bilder som er gratis å bruke (feks. Unsplash). Dersom du ønsker å finne ut mer om dette, kan du lese om åndsverkloven og bruken av bilder fra nett. Men en enkel huskeregel er å bruke gratistjenester som Unsplash, og alltid kreditere fotograf av ren høflighet.

    Helt til slutt: du skriver allerede veldig gode innlegg, og du skal vite at disse tilbakemeldingene ikke betyr det motsatte!

    Bra jobba 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *