Student i en Pandemi

Hvordan var det å være student i år 2020?

12. mars er en dag jeg aldri vil glemme.
Dette var dagen der alt det vi kjente til av rutiner, sosialisering og møtesteder fikk seg en ordentlig trøkk og kanskje den mest krevende perioden jeg kommer til å oppleve.
Dette medførte at regjeringen bestemte over natten at det livet vi kjente til og var så glad i plutselig ikke eksisterte lengre. Fra å ha et sosialt velfungerende liv til starten på en periode der vi brukte mye tid hjemme for oss selv og de man bodde sammen med, uansett om man ville det eller ikke.

For meg og sikkert veldig mange andre merket nok godt til den store omstillingen og endringene som over natten ble en realitet.
Jeg kan se for meg at det var mange som slet med omstillingen fra å gå fra et sosialt liv der man dro på kontoret, var i forelesninger eller bare det å besøke de man ville når man ville ble plutselig revet i fra oss og lagt på is frem til videre.

Jeg kjenner mange medstudenter som syntes denne omstillingen var vanskelig, der alt av forelesninger ble digitalt. Det at alt av forelesninger ble lagt inn på zoom var krevende for mange. Plutselig kunne du selv velge når du ville se forelesninger eller jobbe med skole, og dette førte til at mange valgte å si til seg selv: «jeg tar det i morgen istedenfor». Jeg kjenner meg godt igjen i dette, og i starten var det ekstremt mye annet som var mer interessant enn å sitte foran en pc skjerm å se på en foreleser prate om et fag. Jeg vil neste påstå at det å rydde eller vaske leiligheten var en mer givende arbeidsoppgave enn å se på forelesninger. Det å se på en serie eller en film på Netflix var av større interesse.

Det må sies at jeg synes Høyskolen Kristiania håndterte denne omstillingen med digital undervisning godt. Vi fikk alt av forelesninger digitalt nesten med en gang og Zoom var oppe å gå nesten med det samme. Jeg kan se for meg at denne omstillingen ikke gikk like raskt hos alle fakulteter. Jeg kan tenke meg at en av grunnene til at Høyskole Kristiania klarte å få opp en digital plattform så raskt er av den enkle grunn at skolen allerede hadde hatt nettstudier ved en lengre periode som gjorde det enklere å konvertere andre studieretninger til en nettbasert løsning.

Jeg driver med litt forskjellig utenom skolehverdagen. Som de fleste andre studenter har jeg jobb på siden av studiene.
Jeg jobber i en salg og markedsføringsbedrift 60% utenom studiet, og spiller fotball for LYN 1896.
Når det gjelder jobben merket jeg ikke de store forskjellene i starten av korona-epidemien. Jeg er så heldig at jeg har en jobb som jeg allerede før korona jobbet hjemmefra, så de store endringene var ikke til stedet for meg.

Jeg husker det var en av foreleserne mine som sa at bedrifter vil se de store konsekvensene av korona 6-10mnd etter at korona inntraff, og dette hadde han sannelig rett i. De første 6mnd jobbet de fleste hjemmefra og hadde mer tid til å se på hvordan behov og hva de ville oppgradere og bruke penger på. Vi som bedrift fikk en oppsving i denne perioden. Nå 10mnd etter korona inntraff er situasjonen en helt annen.

Bedriften jeg er ansatt hos driver med salg og har lagt mye av produksjonen av våre produkter til Kina, og dette medførte med tiden store logistikk utfordringer. Vi ser nå at mange av varene vi bestiller fra Kina ikke kommer på tiden, og akkurat nå har vi vansker for å vite når de kommer frem til oss som gjør det svært utfordrende å drive butikk. Alt av produkter som blir bestilt leveres i containere med store båter. Problemet nå er korona som har medført at mange Europeiske land har stengt de fleste havner inn til landene, som igjen gjør at båter med store forsendelser stopper opp og ligger utenfor disse havnene og venter på å få plass slik at de kan fortsette ruten. I denne perioden har jeg i det minste lært mye om hvordan man håndterer en slik situasjon, og vi som bedrift har vært flinke til å åpne opp for deltakelse hos de ansatte slik at man føler man er med i prosessen for å finne en løsning på problemet.

Når det gjelder fotballen spiller jeg for en Oslo klubb som heter LYN 1896. Lyn er en gammel norsk storhet om man tenker på meritter og historien til klubben. Klubben spiller i 3. divisjon i Norge som vil si 4 nivå i norsk divisjonssystem. Korona har medført til at vi aldri kom i gang med sesongen 2020, som også gjorde det frustrerende for oss spillere og Lyn som klubb. Vi fikk aldri et godt svar fra regjeringen når vi kunne starte opp, som førte til i slutten av september av en avlysning av sesongen 2020. Når jeg tenker tilbake på dette året vil det tyngste være det å dra på trening uten å vite når man kunne starte å spille kamper igjen.


Jeg stiller spørsmål rundt hva korona gjør med samfunnet.
Har samfunnet blitt mer kjølig? Vi har alle et samfunnsansvar til å forholde oss til de anbefalingene regjeringen kommer med. Men jeg merker at vi kanskje har blitt litt mer kjølig mot andre mennesker enn tidligere? Bare det å gå på butikken uten munnbind eller hoste i butikken med munnbind får andre rundt deg til å heve på øyenbrynene og vike fra området. Vi viser heller ikke ansikt som gjør at man ikke klarer å se ansiktuttrykk fra de man møter eller går forbi. Vi er alle i samme situasjon og vi skal ut av dette sammen. Jeg får virkelig håpe at korona situasjonen kun er for en liten periode og at vår neste generasjon ikke vokser opp med en vane om å gå med munnbind hver gang man går ut av døren.

– Ulrik Reinaldo Berglann

2 kommentarer

  1. Godt levert første innlegg, Ulrik!

    Du skriver godt, og har fin flyt i teksten. Dine refleksjoner og personlige erfaringer lar meg som leser bli litt bedre kjent med deg. Dette er et fint utgangspunkt for videre blogging 🙂

    Til neste gang ønsker jeg å utfordre deg til å legge ved bilder og lage underoverskrifter for å bryte opp teksten og gjøre den mer levende for leseren. Dette vil kunne løfte helhetsinntrykket og gjøre innlegget enda bedre!

    Bra jobba 🙂

    Nina

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *